Stressreguleringssystemet
Mange kommer til CatoSenteret med langvarige plagsomme fysiske symptomer som gjør at de ikke fungerer slik de ønsker i skole, jobb, sosialt eller andre aktiviteter. De fleste har gjennomgått en grundig utredning, og mange har fått tilbakemeldinger fra leger om at de ikke finner noe på blodprøver eller røntgen som kan forklare plagene, ei heller hvorfor de har oppstått hos akkurat dem. De har kanskje fått beskjed om at dette er tilstander man må leve med resten av livet, at det ikke finnes noen kur, eller at man må «vente og se», «ta tiden til hjelp» eller hvile en stund, så går det nok over. Mange opplever at de er «låst» i disse fysiske plagene, at de har prøvd mye uten at det hjelper, og kjenner seg hverken bedre eller helt forstått av helsesystemet.
Kunnskap om kroppens medfødte stressreguleringsmekanismer gir god mening og forståelse for mange som har disse «uforklarlige» symptomene. Vi håper at en slik økt forståelse kan gi et bedre grunnlag for valg av behandling og tiltak som faktisk fører til bedring og tilfriskning. Det er også viktig å vite at disse symptomene som forklares her er et resultat av normale reguleringsmekanismer som i utgangspunktet er livsviktige, men som har «hengt seg opp», og som kan justeres tilbake. De er derfor ikke farlige eller et tegn på alvorlig sykdom, selv om de er veldig plagsomme.
Videoene nedenfor er «tavleundervisning» som inneholder mye informasjon om de fire ulike systemene og hvordan de samarbeider. Vi har valgt å dele opp innholdet, slik at du kan ta pauser, og kan velge de videoene du synes er mest relevant for deg. I de korte tekstene knyttet til de ulike videoene står det litt om tiltak. Teorien er hovedsakelig basert på forskning samlet og utført av Kaisa Kozlowska, Stephen Scher og Helene Helgeland.
Introduksjon
Denne videoen gir en overordnet forklaring på funksjonen til stressreguleringssystemet, hva som aktiverer det, og hvordan det kan «henge seg opp» og skape symptomer.
Hormoner
Adrenalin og kortisol er viktige stresshormoner som gir oss ekstra med energi. Vi ser nærmere på normalfunksjonen til kortisol, og hvordan det virker ved akutt og langvarig belastning.
Tiltak: Forbedre døgnrytme, bedre søvn, redusere skjermbruk, få gode opplevelser sammen med andre.
Immunsystemet
Forskning viser at for høy aktivitet i stressreguleringssystemet over tid kan føre til en lavgradig betennelse i kroppen. Immunsystemet kan aktiveres for mye eller for lite, noe som fører til ubehag for oss.
Tiltak: Gradvis opptrening av fysisk aktivitet, spise regelmessig og sunn mat, øke opplevelse av trygghet med andre.
Det autonome nervesystemet – DEL 1 («gass»)
Ved belastning aktiveres det sympatiske nervesystemet, det vi kaller «gass», i stor grad. Det gir kroppen mer energi og gjør oss klar til «fight or flight», kamp eller flukt. Videre får vi for lite aktivering av den gode «bremsen», eller det parasympatiske nervesystemet som er viktig for hvile og restitusjon.
Tiltak: Pusteøvelser med fokus på lange utpust, avspenningsøvelser som oppmerksomt nærvær (midfulness, yoga), lek og latter, regelmessig aktivitet uten fokus på prestasjon, opplevelser av mestring.
Det autonome nervesystemet – DEL 2 («håndbrekket»)
Siste mulighet for det autonome nervesystemet å tilpasse seg langvarig belastning er å gå inn i en frysrespons. Dette er en forsvarsmekanisme som egentlig bremser for hard, eller «drar opp håndbrekket» for å bruke en annen metafor. Den er viktig når kamp («fight») ikke er hensiktsmessig. En del av dette systemet forsøker også å gjøre kroppen lettest mulig i en fluktsituasjon.
Hjernen – DEL 1
Studier av hjernen til mennesker som har symptomer fra et overaktivert stressreguleringssystem viser en høy aktivering i «sansehjernen», den delen av hjernen som er ubevisst. Vi får derfor ikke med oss denne aktiveringen bevisst. Det vi derimot kan merke er at hjernen gjør en prioritering av energi og blod til dette området på bekostning av bevisste hjernefunksjoner, slik som konsentrasjon eller områder som styrer motorikk eller andre sanser i kroppen. Det kan gi opphav til opplevelsen av hjernetåke eller funksjonelle nevrologiske symptomer.
Hjernen – DEL 2
Aktiveringen av sansehjernens trusselområder gir oss ulike livsviktige signaler som over tid kan henge seg opp og bli plagsomme. Her forklares noen av mekanismene bak en slik kontinuerlig aktivering, og hva vi kan gjøre med dette.
Tiltak: Forståelse av hjernens rolle i opprettholdelse av symptomer. Minske fokus på symptomer, få hjelp med negative tankemønstre og atferd, øve på å oppleve følelser i kropp og sette ord på dem, jobbe med trygghet i relasjoner (i familien og ellers).